Fordypningsprosjekt

Har kommet i gang, funnet tema, analyseobjekter og heldigvis fått i gang en sammenhengende tekst. Hvor godt det blir er jeg likevel usikker på. Tar i mange tak gjennom ferien, men det er vanskelig å sette av mye tid av gangen da det er tungt stoff jeg trenger mye pauser fra.
Ønsker meg selv lykke til

Retningsblind?

Man kan knapt ha unngått å fått med seg at det den siste tiden har dreid seg om stort sett én ting i media - Valg 09. -Eller Velg 09 som NRK valgte å kalle den medieomtalte hendelsens tematikk. Å derimot ta et standpunkt i kampen blir en helt annen sak. Jeg har rett og slett hatt en skikkelig utfordring denne valgkampen, med å vite hvilken "side" jeg hører hjemme på, høyreorientert, venstrevridd, eller midtstilt?!

Vanskelig har det uten tvil vært. I begynnelsen av valgkampen hadde jeg store planer om å gjøre grundig research - noe jeg må innrømme at jeg ikke har vært så langt unna å gjennomføre - men jeg hadde altså planer om å:
- Ta samtlige valgtester på internett
- Lese alt jeg kunne om valgkampen i diverse aviser (henholdsvis Aftenposten da jeg permanent boikotter VG og Dagbladet)
- Lese samtlige partiprogrammer (check! og ganske stolt av det i grunn!)
- Og det mest effektive tiltaket for å sikre meg min politiske meningspossisjon: ta en lørdag i Oslo sentrum der jeg spør representanter for hvert parti "Hvorfor skal jeg stemme på ditt parti?", utstyrt med en utskrift av Aftenpostens "Valgomat" med samtlige spørsmål fra denne der jeg også hadde notert min mening og prioritet for spørsmålene.

Jeg har tatt både Aftenposten og VG (!) sine valgtester. Som forventet var Aftenposten sin "valgomat" flere nivå over Vg sin. Den hadde ikke bare ekstremt mye mer overveide spørsmål med veldig god informasjon om begge sider av saken, men dessuten mulighet for å svare "er ikke sikker" og å sette prioritet ved de ulike spørsmålene. På VG sin "valgomat" måtte man svare på samtlige spørsmål (f.eks. ja eller nei til EU - noe jeg ikke er sikker på og ikke prioriterer når jeg vil velge parti) og man hadde ingen mulighet til å prioritere de ulike spørsmålene foran hverandre. På Aftenposten sin test fikk jeg Arbeiderpartiet som resultat to ganger, den første gangen svarte jeg grundig, men den andre gangen prøvde jeg å være enda nøyere med prioriteringene og hva jeg var "helt" uenig eller enig i. Aftenposten sin hadde nemlig alternativene: helt uenig, uenig, hverken eller, enig og helt enig, mot VG sine: ja eller nei. På VG sin test fikk jeg for øvrig Høyre som resultat.

Hva som senere har vist seg riktig holder jeg for denne gang hemmelig, da jeg fortsatt ikke er sikker på om jeg foretok det riktige valget for meg, den 14. september. Det viktigste er vel uansett å ta et valg. Om det stemmer vil jeg jo fremover følge nøye med på og det er jo uansett en positiv effekt av å ta et valg, enten det var "riktig" eller "galt".

Ironisk lite sjølinnsikt

I novella Matt. 18.20 kjem me rett inn i ein situasjon frå starten, nemleg gudstjenesten. Presten siterer frå Matteus 18.20: «for hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» Etter det kjem det som vert vendepunktet; det kjem ein neger inn i kyrkja. Det vekkar stor oppmerksomhet etter kvart som han ikkje vil flytte seg, men tvert om berre vert ståande midt på kyrkjegolvet. Formaningane om at han bør gå utviklar seg raskt til skriking og vald for at han skal ha seg ut av dei kvite menneskas kyrkje. Ein seier "Har dere ikke kjerker nok for dere sjæl?" og ei anna seier "Tenk at vi ikke kan få være i fred for dem selv her i kirken.". Dette siste syntes eg er ironisk fordi dei kvite kjenner seg tydelegvis forfulgt og/eller begrensa av dei svarte, og er oppskakne over at dei ikkje kan få "vere i fred" for dei svarte. Dette er vel så langt frå kva som er rimeleg å kjenne som mogleg når det gjeld kven som i realiteten er forfulgt, begrensa og ikkje får vere i fred, når svarte og hvite segregerast.

Temaene i novella Matt. 18.20 trur eg er rasisme fyrst og framst, men og at dei kvite kan ha veldig lite sjølinnsikt mellom anna når dei klager over at dei ikkje får vere i fred for dei svarte, men også når deg sender bort og mishandlar han som seinare i novella kan sjå ut til å vere Jesus sjøl, slik presten fyrst siterte frå Matteus 18.20.

Novellen Matt. 18.20 har fleire verkemedel, men eit av dei mest interessante syntes eg er bruken av ironi med det nemnte eksemplet om at Jesus kom midt iblant dei og at dei kjende at dei ikkje kunne vere i fred for dei andre og ikkje motsatt.

Skolestart - Part IIII

Joda, så var det nok en gang tilbake til Sandvika Videregående. Denne gangen er det VG3, det fjerde videregående året for denne jenta, som står for tur. Etter å ha brukt to år på VG2 (oppdelt med halvparten av fagene på det første VG2-året og andre halvpart på det andre VG2-året) er jeg nemlig spent på hvordan "kapittel 4 av boken om Mariannes skolegang" vil se ut. Jeg har med andre ord overkommet ett år sammen med '91-kullet. Siden jeg allerede har feiret russetiden med '90-kullet, er det nok ikke med like stor begeistring som mine medelever at jeg ser fram mot russetiden. Med fare for å virke emo må jeg tilstå at det forekommer meg at å være den eneste eleven på hele VG3-trinnet som ikke vil være bekledd i den trofaste russebuksen og snakke om hvor gøy "rullingen i går" var, kan se ut til å lett bli en ensom affære. Det er imidlertid ikke aldeles uten spor av entusiasme at jeg tenker på våren 2010. At snøen smelter, hvitveisen atter spirer, russen jubler og resten av de kjente vårtegnene dukker opp, betyr nemlig for meg at 14 års skolegang er tilbakelagt, og jeg kan ikke annet enn å hvine på ekstremt jentete vis med tanke på nettopp dette.

Helt på livets dystre side skal jeg altså ikke vandre med denne fremtidige gleden i vente. Ved nærmere ettertanke vurderer jeg forresten å bekle meg i "den gamle røde", og forhåpentligvis få være med på noen bussrullinger likevel. Så forhåpentligvis vil jeg ikke falle ti trinn tilbake på den sosiale stigen her i VG... hva var det igjen? Oh, that's right:VG...3