Tentamensform

Jeg synes denne måten å ha tentamen på har vært veldig nyttig og effektivt. Det er deilig å jobbe med en tekst for deretter få lagt den vekk en stund og se på den med nye øyne neste gang man tar den fram. Jeg synes også det er en fin måte å jobbe på med henblikk på at hvis man har tentamen på én dag avhenger alt av at denne dagen er en god dag for eleven og at han/hun har konsentrasjonen oppe hele denne dagen. Med todelt skriving opplever man å få sett på en oppgave, lagt opp et løp, laget et utkast og deretter legge den fra seg igjen som nevnt - da får man to sjanser til å gjøre teksten god. Jeg har konsentrasjonsvansker og synes ofte det er slitsomt å ha lange sammenhengende økter med skolejobbing da min konsentrasjon og mitt fokus kommer og går. Noen ganger kommer jeg til et punkt der jeg merker at jeg har falt ut av jobbingen og da er det veldig vanskelig å komme inn i den gode "flowen" igjen.

Mine endringer fra det første utkastet til det andre, ble ikke av de mest betydelige da jeg allerede hadde en god anelse om hva jeg ville skrive om. Likevel brukte jeg for lang tid på å sette meg inn i handlingen igjen - kanskje burde jeg tatt en titt på teksten innimellom skrivedagene for ikke å glemme helt hva som hadde skjedd og skulle skje i min novelle. Dermed ble tiden min dårlig disponert og jeg fikk ikke skrevet noen god tekst simpelthen fordi jeg fikk veldig dårlig tid mot slutten og bare måtte sette sammen punktene fortløpende for at det skulle ende i en sammenhengende tekst. Det synes jeg var veldig synd. Jeg hater når det er tiden det står på, i alle fag, for da er det et potensiale der bare jeg hadde hatt mer tid.

Språklige irritasjoner

Alle har dem. Ikke prøv å lat som om du faller utenfor. Du irriterer deg garantert over noe noen sier på en spesiell måte. For meg, er det "hun". Ja "hun", ja. Hva er det som er så vanskelig med å ta i bruk ordet "henne"? Alle har da lært på barneskolen, ja, gjennom oppveksten én eller annen gang, at i objektform heter det "henne" akkurat som det ikke går an å si "Vi slo de på bortebane" eller "Døra ga jeg en skikkelig blåveis da den slo til jeg". Midt mellom alle eksemplene jeg kan komme på, som er minst like lite fungerende, har det tydeligvis gått tapt et eller annet, for disse "hun"-erne, kun med akkurat dette ordet - for de andre objektformene ser de ikke ut til å ha noen problemer med. Foreløpig...:

Det verste er nemlig at folk jeg kjenner som før uten tydelige problemer har brukt den riktige versjonen, ved en eller annen anledning tok skrittet tilbake i sin personlige språkforståelsesprosess og begynte å si "hun"! En kan sikkert argumentere for at det er en form for svært lite intellektuell sosiolekt å ta dette skrittet tilbake i utviklingen, men jeg ser virkelig ikke hva de påfølgende argumentene for hvorfor, hadde vært. Har noen noe forslag, så er jeg lutter øre.