Tentamensform

Jeg synes denne måten å ha tentamen på har vært veldig nyttig og effektivt. Det er deilig å jobbe med en tekst for deretter få lagt den vekk en stund og se på den med nye øyne neste gang man tar den fram. Jeg synes også det er en fin måte å jobbe på med henblikk på at hvis man har tentamen på én dag avhenger alt av at denne dagen er en god dag for eleven og at han/hun har konsentrasjonen oppe hele denne dagen. Med todelt skriving opplever man å få sett på en oppgave, lagt opp et løp, laget et utkast og deretter legge den fra seg igjen som nevnt - da får man to sjanser til å gjøre teksten god. Jeg har konsentrasjonsvansker og synes ofte det er slitsomt å ha lange sammenhengende økter med skolejobbing da min konsentrasjon og mitt fokus kommer og går. Noen ganger kommer jeg til et punkt der jeg merker at jeg har falt ut av jobbingen og da er det veldig vanskelig å komme inn i den gode "flowen" igjen.

Mine endringer fra det første utkastet til det andre, ble ikke av de mest betydelige da jeg allerede hadde en god anelse om hva jeg ville skrive om. Likevel brukte jeg for lang tid på å sette meg inn i handlingen igjen - kanskje burde jeg tatt en titt på teksten innimellom skrivedagene for ikke å glemme helt hva som hadde skjedd og skulle skje i min novelle. Dermed ble tiden min dårlig disponert og jeg fikk ikke skrevet noen god tekst simpelthen fordi jeg fikk veldig dårlig tid mot slutten og bare måtte sette sammen punktene fortløpende for at det skulle ende i en sammenhengende tekst. Det synes jeg var veldig synd. Jeg hater når det er tiden det står på, i alle fag, for da er det et potensiale der bare jeg hadde hatt mer tid.

Språklige irritasjoner

Alle har dem. Ikke prøv å lat som om du faller utenfor. Du irriterer deg garantert over noe noen sier på en spesiell måte. For meg, er det "hun". Ja "hun", ja. Hva er det som er så vanskelig med å ta i bruk ordet "henne"? Alle har da lært på barneskolen, ja, gjennom oppveksten én eller annen gang, at i objektform heter det "henne" akkurat som det ikke går an å si "Vi slo de på bortebane" eller "Døra ga jeg en skikkelig blåveis da den slo til jeg". Midt mellom alle eksemplene jeg kan komme på, som er minst like lite fungerende, har det tydeligvis gått tapt et eller annet, for disse "hun"-erne, kun med akkurat dette ordet - for de andre objektformene ser de ikke ut til å ha noen problemer med. Foreløpig...:

Det verste er nemlig at folk jeg kjenner som før uten tydelige problemer har brukt den riktige versjonen, ved en eller annen anledning tok skrittet tilbake i sin personlige språkforståelsesprosess og begynte å si "hun"! En kan sikkert argumentere for at det er en form for svært lite intellektuell sosiolekt å ta dette skrittet tilbake i utviklingen, men jeg ser virkelig ikke hva de påfølgende argumentene for hvorfor, hadde vært. Har noen noe forslag, så er jeg lutter øre.

South Park er kanskje ikke et program som når alle generasjoner, men med denne episoden tør jeg påstå at produsentene har tatt tak i en problemstilling som folk i alle aldersgrupper har en mening om, og om ikke, i hvert fall får seg en god latter eller ti, når de ser denne episoden. "Grey Dawn" handler nemlig om at staten Colorado inndrar alle pensjonisters førerkort begrunnet med en serie dødsfall som følge av trafikkulykker der eldre mennesker var sjåførene. Dette går imidlertid ikke upåaktet hen da pensjonistene forener seg og inntar veiene som aldri før. Dette fører til ekstremt dramatiske tilstander og hendelser, samt frykt blant byens trafikanter. Anbefales på det sterkeste.

http://www.southparkstudios.se/episodes/710/

Samfunnsdebatt

I vår tid meiner eg at det hadde vore nyttig om ein hadde teke opp temaer som rasisme, narkotikamisbruk og menneskehandel, i litteraturen. Hadde forfattarar brukt verke sitt til å ta opp temaer som disse, kunne ein fått meir søkjelys på slike viktige temaer. Ein burde komme med oppfordringar til politikarar om kva som bør gjerast med dei tinga, kva for politiske verkemedel ein kunne gjennomføre for å få meir kontroll med desse problema.

Multiple Choice Test

Denne måten å arbeide på var i min mening, og i mitt tilfelle, en effektiv en. Å lese om Ibsen gjennom de ulike underoverskriftene, med tidslinje osv, var en grei måte å lære på, selv om enkelte referater og utdrag var noe rotete formulert og med enkelte potensielle mistolkninger. Likevel var det en grei måte å få en grundig innføring i Henrik Ibsens litterære historie og livshistorie. Testen etterpå var ganske grei å ta, på bakgrunn av informasjonen vi hadde lest på forhånd. Det var imidlertid noen spørsmål som gjentok seg, og enkelte som fokuserte veldig på årstall og kronologisk rekkefølge på utgitte Ibsenverk. Disse forekom meg som noe unødvendige, men kort sagt, fin måte å lære på og fin lekseform.

Bidragsytere til moderniteten

John Locke
"Sentrale deler av hans budskap kan uttykkes på denne måten: «Ikke stol blindt på autoriteter, hverken intellektuelle, politiske eller religiøse. Følg ikke ureflekterte tradisjoner eller sosiale konvensjoner. Tenk selv. Ta utgangspunkt i fakta og baser dine oppfatninger og din adferd på hvordan tingene faktisk er». Idag er det vanskelig å forstå hvor nytt dette budskapet var den gang, men det hadde revolusjonerende konsekvenser for utdannelse, vitenskap, politikk og filosofi. (...) Lockes ideer førte direkte, særlig i Frankrike, til troen på at folket kunne frigjøres fra sosial undertrykkelse ved samme rett til utdannelse." ("John Locke". Wikipedia.).

Jean-Jaecque Rousseau
-mente at man skulle la naturen gå sin gang og ikke kjempe imot - "tilbake til naturen". Barn skulle lære selv hva som var det rette, det skulle ikke bli fortalt dem. Rosseau mente jorda burde deles med alle. Han mente at jorden ikke skulle eies av adel og godseiere, for hvis noen eide jorden, førte det bare til ulykke.

François-Marie "Voltaire" Arouet
Voltaire var en stor forkjemper for ytringsfrihet og menneskerettigheter. Han hadde dessuten en stor tro på fornuft, frihet og toleranse, og var kritisk og satirisk til statsmaktene i Frankrike. ("Voltaire". Wikipedia.)

Denis Diderot
Som en av forfatterne av "Encyclopedien" vekket Denis Diderot oppsikt. Verket var verdens første leksikon og tok for seg "alt man visste om alt". Det ble forbudt flere ganger ettersom flere og flere bind utkom, totalt 17 stykker. ""Encyclopedien" fornektet bibelen og kirkens intellektuelle autoritet og forfatterne kom dermed i strid med myndighetene." ("Denis Diderot". Wikipedia.)

Ludvig Holberg
-regnes som den første moderne dikter i Danmark-Norge, og med "Niels Klims underjordiske reise" slår Holberg et slag imot den tidens kvinnesyn. Å kritisere samtidens kvinnesyn var en ganske fersk bedrift som ikke gikk ubemerket hen.

Henrik Wergeland
"Wergeland mente som Rousseau at friheten fordrer opplyste borgere. (...) Han reiste rundt på bygdene, gjerne langt opp i dalene, for å samtale med folk, lære dem opp, hjelpe bønder med rettstvister og komme med verdifulle formaninger. Wergeland var fattigfolks venn, og la grunnen for atskillig velferdsarbeid og (...) ga en stor innsats inn for å kartlegge de sosiale forholdene i landet." ("Henrik Wergeland". Wikipedia.) "Han arbeidet dessuten for å oppheve forbudet mot jøders adgang til landet. Han stiftet også folkebiblioteker, sogneselskaper og ungdomsforeninger. Hardest kjempet han for språklig og kulturell løsrivelse fra Danmark og for feiring av 17. mai." ("Wergeland, Henrik". Caplex.)

Charles Darwin
"Charles Darwin var en britisk naturforsker som etter en jordomseiling med båten "Beagle" i 1831 skrev "Artenes opprinnelse" på bakgrunn av studier av fauna, flora og geologi underveis. Darwin mente også at mennesket stammer fra samme dyregruppe som apene." ("Charles Darwin". Nysgjerrigper.) Boken revolusjonerte biologien og hele det moderne verdensbildet og vakte av den grunn stor oppsikt og debatt i hans samtid.

"Charles Darwin". Wikipedia. Nedlastet 12.10.2009
http://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Darwin
"Wergeland, Henrik". Caplex. Nedlastet 12.10.2009
http://www.caplex.no/web/ArticleView.aspx?id=9340765
"Henrik Wergeland". Wikipedia. Nedlastet 12.10.2009
http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland
"Denis Diderot". Wikipedia. Nedlastet 12.10.2009
http://no.wikipedia.org/wiki/Denis_Diderot
"Voltaire". Caplex. Nedlastet 12.10.2009
http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9305400
"Voltaire". Wikipedia. Nedlastet 12.10.2009
http://no.wikipedia.org/wiki/Voltaire
"John Locke". Wikipedia. Nedlastet 12.10.2009
http://no.wikipedia.org/wiki/John_Locke#Et_moderne_perspektivs_grunnlegger

Siste innspurt

Yes, da var det tid for å fullføre den skriftlige delen av særemneprosjektet som har pågått denne høsten. Emnet er fortsatt retorikk, og oppgavebesvarelsen min er fortsatt litt rotete, men jeg planlegger å få skikkelig orden på den de nærmeste dagene. Jeg er ikke i totalt opprørsk stemning om det foreløpige resultatet, men har langt fra syntes dette har vært et lett og oversiktlig prosjekt. Det fortoner seg imidlertid som lettere å få til den endelige besvarelsen som en mer sammenhengende tekst, nå, enn det har gjort tidligere. Snart er jeg uansett ferdig med det.

I'm stressed, you say?!

Jo mer og mer jeg jobber med fordypningsoppgaven går det opp for meg hvor lite oversikt jeg har hatt over dette prosjektet fra start til slutt. Oppgaven i seg selv har for meg gjennom nesten hele perioden fortonet seg som altfor åpen, lite konkret og veldig lite klar. Jeg er sikker på at særemne som kan kalles forløperen for dette fordypningsprosjektet har vært et mye klarere prosjekt, da jeg har forstått det slik at en da fikk utlevert en problemstilling man skulle ta stilling til med en hypotese og fordype seg i for å bekrefte/avkrefte hypotesen. Sådan kunne oppgaven vært mye klarere og enklere å jobbe med. Tid har det i og for seg ikke manglet på, da vi har visst om oppgaven i en lang periode. Vi har, i min mening, imidlertid ikke hatt oppgavens innhold klart for oss, og det har gjort det spesielt vanskelig å komme i gang, og dermed har tiden på mange måter ikke strukket godt nok til likevel. Det var en seig start mildt sagt. Det er synd. Retorikk- som er temaet jeg har valgt å fordype meg i - kunne sikkert blitt mye mer interessant for meg, hadde det ikke vært for at jeg egentlig ikke har hatt noen formening om hvordan jeg skulle gripe tak i det. At sluttproduktet ikke skal bære preg av dette er det jeg i disse dager jobber intenst med.

Den største utfordringen med prosjektet sett bortifra detaljene jeg allerede har nevnt, har ikke vært å jobbe med det og å sette av tid, men å få effektiv jobbing ut av tiden jeg har satt av. Det har vært vanskelig fordi jeg ikke har fått noen gode pauser eller avbrekk. For å jobbe effektivt med noe er jeg avhengig av å kunne ta tankene helt vekk fra det innimellom. Det har jeg ikke fått gjort fordi jeg har vært helt alene hjemme og alle vennene mine har vært på ferie eller vært syke. Avbrekkene fra prosjektet har derfor stort sett bestått i spising og tv-titting, og det funker ikke for meg. Det betyr bare at når jeg ikke jobber med skolearbeidet, så tenker jeg på skolearbeidet, og DET blir jeg stressa av. Nakkeplagene har av den grunn ikke latt vente på seg i denne "ferien". Den samme problemstillingen sliter jeg for øvrig med i stor grad, i hverdagen også. Jeg har hatt nakke og ryggplager i mange år, og etter at rundt tre månedslønner gikk med til kiropraktikk og akkupunktur - noe en 18-åring ikke akkurat jubler over at pengene sine går til - får jeg høre at "Er du mye plaget av stress? Det burde du gjøre noe med. Går du på yoga?" - Eh, no shit?! Det hadde jeg ikke merket... Jeg har da ikke hverken tid eller penger igjen til yoga! Og å høre at jeg må stresse ned blir jeg bare stressa av å høre. Jeg kan jo ikke det! Jeg har jo alltid masse skolearbeid, det er som med oppvask - det blir aldri mindre av det uansett hvor mye du jobber. Det går jo ikke å komme på forskudd, eller å ha en dag uten noe lekser eller skolearbeid å gjøre. Den foreløpige løsningen har blitt noen "ordtak" jeg prøver å rette meg litt etter...:
1. Hvis man skal stresse over/grue seg til å gjøre det, før man til slutt uansett må gjøre det - kaster man bort mye mer tid enn å bare gjøre det.
Dette er imidlertid som med alt annet, mye enklere å si enn å gjøre. Det hadde vært enklere om neste punkt fungerte bedre:
2. Work hard, play hard. Pauser! Komplette avbrekk! Kom deg vekk!
Det er imidlertid sånn at jeg sjelden har noe problem med Work-delen (jeg prøver å følge punkt1), Det er play-delen som stadig slipper unna i hverdagen. Derfor blir det stort sett til at jeg gjør skolearbeid og når jeg ikke gjør det; stresser over at "nå gjør jeg ikke skolearbeid". Play-delen skulle jo ideelt sett fått meg ut av huset og erstattet stress-delen, men det er jævlig vanskelig når jeg sjelden har noen å ta pausene med. Da blir det fort tv i pausene og dermed ikke noe godt avbrekk for da ligger det i bakhodet at jeg burde jobbet. Vennene mine jobber stort sett i hverdagen eller har egne lekser å gjøre. Men joa, i høstferien burde dette punktet vært lettere å få til hvis bare vennene mine ikke hadde emigrert som sydenfugler dagen ferien begynte eller blitt syke. Derfor har det stort sett blitt til denne ferien at I've worked hard, stressed harder...

Fordypningsprosjekt (og alt annet skolearbeid) - stikk og heng deg.
Så kan jeg gå og ta noen yogatimer.

Fordypningsprosjekt

Har kommet i gang, funnet tema, analyseobjekter og heldigvis fått i gang en sammenhengende tekst. Hvor godt det blir er jeg likevel usikker på. Tar i mange tak gjennom ferien, men det er vanskelig å sette av mye tid av gangen da det er tungt stoff jeg trenger mye pauser fra.
Ønsker meg selv lykke til

Retningsblind?

Man kan knapt ha unngått å fått med seg at det den siste tiden har dreid seg om stort sett én ting i media - Valg 09. -Eller Velg 09 som NRK valgte å kalle den medieomtalte hendelsens tematikk. Å derimot ta et standpunkt i kampen blir en helt annen sak. Jeg har rett og slett hatt en skikkelig utfordring denne valgkampen, med å vite hvilken "side" jeg hører hjemme på, høyreorientert, venstrevridd, eller midtstilt?!

Vanskelig har det uten tvil vært. I begynnelsen av valgkampen hadde jeg store planer om å gjøre grundig research - noe jeg må innrømme at jeg ikke har vært så langt unna å gjennomføre - men jeg hadde altså planer om å:
- Ta samtlige valgtester på internett
- Lese alt jeg kunne om valgkampen i diverse aviser (henholdsvis Aftenposten da jeg permanent boikotter VG og Dagbladet)
- Lese samtlige partiprogrammer (check! og ganske stolt av det i grunn!)
- Og det mest effektive tiltaket for å sikre meg min politiske meningspossisjon: ta en lørdag i Oslo sentrum der jeg spør representanter for hvert parti "Hvorfor skal jeg stemme på ditt parti?", utstyrt med en utskrift av Aftenpostens "Valgomat" med samtlige spørsmål fra denne der jeg også hadde notert min mening og prioritet for spørsmålene.

Jeg har tatt både Aftenposten og VG (!) sine valgtester. Som forventet var Aftenposten sin "valgomat" flere nivå over Vg sin. Den hadde ikke bare ekstremt mye mer overveide spørsmål med veldig god informasjon om begge sider av saken, men dessuten mulighet for å svare "er ikke sikker" og å sette prioritet ved de ulike spørsmålene. På VG sin "valgomat" måtte man svare på samtlige spørsmål (f.eks. ja eller nei til EU - noe jeg ikke er sikker på og ikke prioriterer når jeg vil velge parti) og man hadde ingen mulighet til å prioritere de ulike spørsmålene foran hverandre. På Aftenposten sin test fikk jeg Arbeiderpartiet som resultat to ganger, den første gangen svarte jeg grundig, men den andre gangen prøvde jeg å være enda nøyere med prioriteringene og hva jeg var "helt" uenig eller enig i. Aftenposten sin hadde nemlig alternativene: helt uenig, uenig, hverken eller, enig og helt enig, mot VG sine: ja eller nei. På VG sin test fikk jeg for øvrig Høyre som resultat.

Hva som senere har vist seg riktig holder jeg for denne gang hemmelig, da jeg fortsatt ikke er sikker på om jeg foretok det riktige valget for meg, den 14. september. Det viktigste er vel uansett å ta et valg. Om det stemmer vil jeg jo fremover følge nøye med på og det er jo uansett en positiv effekt av å ta et valg, enten det var "riktig" eller "galt".

Ironisk lite sjølinnsikt

I novella Matt. 18.20 kjem me rett inn i ein situasjon frå starten, nemleg gudstjenesten. Presten siterer frå Matteus 18.20: «for hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» Etter det kjem det som vert vendepunktet; det kjem ein neger inn i kyrkja. Det vekkar stor oppmerksomhet etter kvart som han ikkje vil flytte seg, men tvert om berre vert ståande midt på kyrkjegolvet. Formaningane om at han bør gå utviklar seg raskt til skriking og vald for at han skal ha seg ut av dei kvite menneskas kyrkje. Ein seier "Har dere ikke kjerker nok for dere sjæl?" og ei anna seier "Tenk at vi ikke kan få være i fred for dem selv her i kirken.". Dette siste syntes eg er ironisk fordi dei kvite kjenner seg tydelegvis forfulgt og/eller begrensa av dei svarte, og er oppskakne over at dei ikkje kan få "vere i fred" for dei svarte. Dette er vel så langt frå kva som er rimeleg å kjenne som mogleg når det gjeld kven som i realiteten er forfulgt, begrensa og ikkje får vere i fred, når svarte og hvite segregerast.

Temaene i novella Matt. 18.20 trur eg er rasisme fyrst og framst, men og at dei kvite kan ha veldig lite sjølinnsikt mellom anna når dei klager over at dei ikkje får vere i fred for dei svarte, men også når deg sender bort og mishandlar han som seinare i novella kan sjå ut til å vere Jesus sjøl, slik presten fyrst siterte frå Matteus 18.20.

Novellen Matt. 18.20 har fleire verkemedel, men eit av dei mest interessante syntes eg er bruken av ironi med det nemnte eksemplet om at Jesus kom midt iblant dei og at dei kjende at dei ikkje kunne vere i fred for dei andre og ikkje motsatt.

Skolestart - Part IIII

Joda, så var det nok en gang tilbake til Sandvika Videregående. Denne gangen er det VG3, det fjerde videregående året for denne jenta, som står for tur. Etter å ha brukt to år på VG2 (oppdelt med halvparten av fagene på det første VG2-året og andre halvpart på det andre VG2-året) er jeg nemlig spent på hvordan "kapittel 4 av boken om Mariannes skolegang" vil se ut. Jeg har med andre ord overkommet ett år sammen med '91-kullet. Siden jeg allerede har feiret russetiden med '90-kullet, er det nok ikke med like stor begeistring som mine medelever at jeg ser fram mot russetiden. Med fare for å virke emo må jeg tilstå at det forekommer meg at å være den eneste eleven på hele VG3-trinnet som ikke vil være bekledd i den trofaste russebuksen og snakke om hvor gøy "rullingen i går" var, kan se ut til å lett bli en ensom affære. Det er imidlertid ikke aldeles uten spor av entusiasme at jeg tenker på våren 2010. At snøen smelter, hvitveisen atter spirer, russen jubler og resten av de kjente vårtegnene dukker opp, betyr nemlig for meg at 14 års skolegang er tilbakelagt, og jeg kan ikke annet enn å hvine på ekstremt jentete vis med tanke på nettopp dette.

Helt på livets dystre side skal jeg altså ikke vandre med denne fremtidige gleden i vente. Ved nærmere ettertanke vurderer jeg forresten å bekle meg i "den gamle røde", og forhåpentligvis få være med på noen bussrullinger likevel. Så forhåpentligvis vil jeg ikke falle ti trinn tilbake på den sosiale stigen her i VG... hva var det igjen? Oh, that's right:VG...3