I'm stressed, you say?!

Jo mer og mer jeg jobber med fordypningsoppgaven går det opp for meg hvor lite oversikt jeg har hatt over dette prosjektet fra start til slutt. Oppgaven i seg selv har for meg gjennom nesten hele perioden fortonet seg som altfor åpen, lite konkret og veldig lite klar. Jeg er sikker på at særemne som kan kalles forløperen for dette fordypningsprosjektet har vært et mye klarere prosjekt, da jeg har forstått det slik at en da fikk utlevert en problemstilling man skulle ta stilling til med en hypotese og fordype seg i for å bekrefte/avkrefte hypotesen. Sådan kunne oppgaven vært mye klarere og enklere å jobbe med. Tid har det i og for seg ikke manglet på, da vi har visst om oppgaven i en lang periode. Vi har, i min mening, imidlertid ikke hatt oppgavens innhold klart for oss, og det har gjort det spesielt vanskelig å komme i gang, og dermed har tiden på mange måter ikke strukket godt nok til likevel. Det var en seig start mildt sagt. Det er synd. Retorikk- som er temaet jeg har valgt å fordype meg i - kunne sikkert blitt mye mer interessant for meg, hadde det ikke vært for at jeg egentlig ikke har hatt noen formening om hvordan jeg skulle gripe tak i det. At sluttproduktet ikke skal bære preg av dette er det jeg i disse dager jobber intenst med.

Den største utfordringen med prosjektet sett bortifra detaljene jeg allerede har nevnt, har ikke vært å jobbe med det og å sette av tid, men å få effektiv jobbing ut av tiden jeg har satt av. Det har vært vanskelig fordi jeg ikke har fått noen gode pauser eller avbrekk. For å jobbe effektivt med noe er jeg avhengig av å kunne ta tankene helt vekk fra det innimellom. Det har jeg ikke fått gjort fordi jeg har vært helt alene hjemme og alle vennene mine har vært på ferie eller vært syke. Avbrekkene fra prosjektet har derfor stort sett bestått i spising og tv-titting, og det funker ikke for meg. Det betyr bare at når jeg ikke jobber med skolearbeidet, så tenker jeg på skolearbeidet, og DET blir jeg stressa av. Nakkeplagene har av den grunn ikke latt vente på seg i denne "ferien". Den samme problemstillingen sliter jeg for øvrig med i stor grad, i hverdagen også. Jeg har hatt nakke og ryggplager i mange år, og etter at rundt tre månedslønner gikk med til kiropraktikk og akkupunktur - noe en 18-åring ikke akkurat jubler over at pengene sine går til - får jeg høre at "Er du mye plaget av stress? Det burde du gjøre noe med. Går du på yoga?" - Eh, no shit?! Det hadde jeg ikke merket... Jeg har da ikke hverken tid eller penger igjen til yoga! Og å høre at jeg må stresse ned blir jeg bare stressa av å høre. Jeg kan jo ikke det! Jeg har jo alltid masse skolearbeid, det er som med oppvask - det blir aldri mindre av det uansett hvor mye du jobber. Det går jo ikke å komme på forskudd, eller å ha en dag uten noe lekser eller skolearbeid å gjøre. Den foreløpige løsningen har blitt noen "ordtak" jeg prøver å rette meg litt etter...:
1. Hvis man skal stresse over/grue seg til å gjøre det, før man til slutt uansett må gjøre det - kaster man bort mye mer tid enn å bare gjøre det.
Dette er imidlertid som med alt annet, mye enklere å si enn å gjøre. Det hadde vært enklere om neste punkt fungerte bedre:
2. Work hard, play hard. Pauser! Komplette avbrekk! Kom deg vekk!
Det er imidlertid sånn at jeg sjelden har noe problem med Work-delen (jeg prøver å følge punkt1), Det er play-delen som stadig slipper unna i hverdagen. Derfor blir det stort sett til at jeg gjør skolearbeid og når jeg ikke gjør det; stresser over at "nå gjør jeg ikke skolearbeid". Play-delen skulle jo ideelt sett fått meg ut av huset og erstattet stress-delen, men det er jævlig vanskelig når jeg sjelden har noen å ta pausene med. Da blir det fort tv i pausene og dermed ikke noe godt avbrekk for da ligger det i bakhodet at jeg burde jobbet. Vennene mine jobber stort sett i hverdagen eller har egne lekser å gjøre. Men joa, i høstferien burde dette punktet vært lettere å få til hvis bare vennene mine ikke hadde emigrert som sydenfugler dagen ferien begynte eller blitt syke. Derfor har det stort sett blitt til denne ferien at I've worked hard, stressed harder...

Fordypningsprosjekt (og alt annet skolearbeid) - stikk og heng deg.
Så kan jeg gå og ta noen yogatimer.