Ironisk lite sjølinnsikt

I novella Matt. 18.20 kjem me rett inn i ein situasjon frå starten, nemleg gudstjenesten. Presten siterer frå Matteus 18.20: «for hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» Etter det kjem det som vert vendepunktet; det kjem ein neger inn i kyrkja. Det vekkar stor oppmerksomhet etter kvart som han ikkje vil flytte seg, men tvert om berre vert ståande midt på kyrkjegolvet. Formaningane om at han bør gå utviklar seg raskt til skriking og vald for at han skal ha seg ut av dei kvite menneskas kyrkje. Ein seier "Har dere ikke kjerker nok for dere sjæl?" og ei anna seier "Tenk at vi ikke kan få være i fred for dem selv her i kirken.". Dette siste syntes eg er ironisk fordi dei kvite kjenner seg tydelegvis forfulgt og/eller begrensa av dei svarte, og er oppskakne over at dei ikkje kan få "vere i fred" for dei svarte. Dette er vel så langt frå kva som er rimeleg å kjenne som mogleg når det gjeld kven som i realiteten er forfulgt, begrensa og ikkje får vere i fred, når svarte og hvite segregerast.

Temaene i novella Matt. 18.20 trur eg er rasisme fyrst og framst, men og at dei kvite kan ha veldig lite sjølinnsikt mellom anna når dei klager over at dei ikkje får vere i fred for dei svarte, men også når deg sender bort og mishandlar han som seinare i novella kan sjå ut til å vere Jesus sjøl, slik presten fyrst siterte frå Matteus 18.20.

Novellen Matt. 18.20 har fleire verkemedel, men eit av dei mest interessante syntes eg er bruken av ironi med det nemnte eksemplet om at Jesus kom midt iblant dei og at dei kjende at dei ikkje kunne vere i fred for dei andre og ikkje motsatt.

Skolestart - Part IIII

Joda, så var det nok en gang tilbake til Sandvika Videregående. Denne gangen er det VG3, det fjerde videregående året for denne jenta, som står for tur. Etter å ha brukt to år på VG2 (oppdelt med halvparten av fagene på det første VG2-året og andre halvpart på det andre VG2-året) er jeg nemlig spent på hvordan "kapittel 4 av boken om Mariannes skolegang" vil se ut. Jeg har med andre ord overkommet ett år sammen med '91-kullet. Siden jeg allerede har feiret russetiden med '90-kullet, er det nok ikke med like stor begeistring som mine medelever at jeg ser fram mot russetiden. Med fare for å virke emo må jeg tilstå at det forekommer meg at å være den eneste eleven på hele VG3-trinnet som ikke vil være bekledd i den trofaste russebuksen og snakke om hvor gøy "rullingen i går" var, kan se ut til å lett bli en ensom affære. Det er imidlertid ikke aldeles uten spor av entusiasme at jeg tenker på våren 2010. At snøen smelter, hvitveisen atter spirer, russen jubler og resten av de kjente vårtegnene dukker opp, betyr nemlig for meg at 14 års skolegang er tilbakelagt, og jeg kan ikke annet enn å hvine på ekstremt jentete vis med tanke på nettopp dette.

Helt på livets dystre side skal jeg altså ikke vandre med denne fremtidige gleden i vente. Ved nærmere ettertanke vurderer jeg forresten å bekle meg i "den gamle røde", og forhåpentligvis få være med på noen bussrullinger likevel. Så forhåpentligvis vil jeg ikke falle ti trinn tilbake på den sosiale stigen her i VG... hva var det igjen? Oh, that's right:VG...3