Modernisme
Wikipedia skriver om modernisme: "Modernisme betegner en mengde kulturelle bevegelser som fant sted i vesten mot slutten av 1800-tallet og utover på 1900-tallet. Begrepet favner en rekke til dels svært radikale bevegelser innen kunst, arkitektur, musikk, litteratur og kunsthåndverk som vokste frem i denne perioden." Som vi kjenner av uttrykket moderne handler det med andre ord om å bryte med det etablerte - det er dette som er kjernen i modernistisk tankegang. Når man for eksempel snakker om moderne klær snakker man om klær som bryter med det klassiske, og innfører noe nytt. Det var slik modernismen fortonet seg innenfor kunsten og litteraturen også i nevnte tidsperiode.

Moderniteten handler imidlertid om da verden gjennomgikk en forandring fra de romantiske samfunn til det moderne. Moderniteten eller Det Moderne Prosjektet er betegnelsen på de nye idéene som for alvor slo igjennom på 1700-tallet, som bl.a. førte til Den Industrielle Revolusjon, la grunnlag for demokratiet og de to revolusjonene i henholdsvis 1776 og 1789.

Felles for begrepene er at de tar for seg den nevnte overgangen fra noe etablert til noe nytt og innovativt. Tanker om opplysning var sentrale i moderne tankegang, troen på fornuften og ikke minst på framskrittet. Modernismen tok imidlertid i perspektiv hvordan det var å leve i det moderne samfunnet, de dystre sidene ved livet og realiteten av samfunnet med skyggesidene og ulempene.

Sjangervalg

Jeg har valgt å ta for meg novelle og artikkel som de to sjangrene jeg skal fordype meg i det kommende skoleåret. Grunnen til at jeg valgte disse er som følger: Jeg har skrevet artikler i lokalavisen Budstikka jevnlig siden jeg var 13 år, som freelance sportsjournalist. Det har medført lang erfaring med saklige tekster. Det betyr imidlertid ikke at jeg på noen måte er utlært i sjangeren artikkel. I lokalaviser er tonen ofte noe subjektiv, spesielt artiklene jeg skrev for UNGsport kunne inneholde til dels ufortjent ros til utøverne basert på alderen. Artiklene i sportsdelen av hovedavisen har imidlertid vært så godt som objektive (i den grad det noen gang går an å være objektiv som journalist). Det er i alle fall to forskjellige ting å skrive en reportasje for lokalavisen og å skrive en fagartikkel i norskfaget.

Når det gjelder novellesjangeren er dette en sjanger jeg er veldig glad i. Å skrive skjønnlitterære tekster er noe jeg alltid har vært veldig glad i. Sjangeren er imidlertid heller ikke alltid like lett å treffe på. Jeg skrev veldig mange noveller gjennom ungdomsskolen - ofte av eget initiativ på fritiden - men det er lenge siden jeg har blitt presentert en novelleoppgave på skolen (med unntak av forrige skrivedag) og lenge siden jeg har hatt inspirasjonen til å skrive på fritiden. Det er derfor med glede jeg ser fremover mot perioden hvor jeg skal jobbe med novellesjangeren. Det skal bli deilig å få skrevet noen episke tekster igjen og bli satt ordentlig inn i sjangeren igjen. Jeg håper bare at det blir gitt noen novelleoppgaver til eksamen.

Tentamensform

Jeg synes denne måten å ha tentamen på har vært veldig nyttig og effektivt. Det er deilig å jobbe med en tekst for deretter få lagt den vekk en stund og se på den med nye øyne neste gang man tar den fram. Jeg synes også det er en fin måte å jobbe på med henblikk på at hvis man har tentamen på én dag avhenger alt av at denne dagen er en god dag for eleven og at han/hun har konsentrasjonen oppe hele denne dagen. Med todelt skriving opplever man å få sett på en oppgave, lagt opp et løp, laget et utkast og deretter legge den fra seg igjen som nevnt - da får man to sjanser til å gjøre teksten god. Jeg har konsentrasjonsvansker og synes ofte det er slitsomt å ha lange sammenhengende økter med skolejobbing da min konsentrasjon og mitt fokus kommer og går. Noen ganger kommer jeg til et punkt der jeg merker at jeg har falt ut av jobbingen og da er det veldig vanskelig å komme inn i den gode "flowen" igjen.

Mine endringer fra det første utkastet til det andre, ble ikke av de mest betydelige da jeg allerede hadde en god anelse om hva jeg ville skrive om. Likevel brukte jeg for lang tid på å sette meg inn i handlingen igjen - kanskje burde jeg tatt en titt på teksten innimellom skrivedagene for ikke å glemme helt hva som hadde skjedd og skulle skje i min novelle. Dermed ble tiden min dårlig disponert og jeg fikk ikke skrevet noen god tekst simpelthen fordi jeg fikk veldig dårlig tid mot slutten og bare måtte sette sammen punktene fortløpende for at det skulle ende i en sammenhengende tekst. Det synes jeg var veldig synd. Jeg hater når det er tiden det står på, i alle fag, for da er det et potensiale der bare jeg hadde hatt mer tid.

Språklige irritasjoner

Alle har dem. Ikke prøv å lat som om du faller utenfor. Du irriterer deg garantert over noe noen sier på en spesiell måte. For meg, er det "hun". Ja "hun", ja. Hva er det som er så vanskelig med å ta i bruk ordet "henne"? Alle har da lært på barneskolen, ja, gjennom oppveksten én eller annen gang, at i objektform heter det "henne" akkurat som det ikke går an å si "Vi slo de på bortebane" eller "Døra ga jeg en skikkelig blåveis da den slo til jeg". Midt mellom alle eksemplene jeg kan komme på, som er minst like lite fungerende, har det tydeligvis gått tapt et eller annet, for disse "hun"-erne, kun med akkurat dette ordet - for de andre objektformene ser de ikke ut til å ha noen problemer med. Foreløpig...:

Det verste er nemlig at folk jeg kjenner som før uten tydelige problemer har brukt den riktige versjonen, ved en eller annen anledning tok skrittet tilbake i sin personlige språkforståelsesprosess og begynte å si "hun"! En kan sikkert argumentere for at det er en form for svært lite intellektuell sosiolekt å ta dette skrittet tilbake i utviklingen, men jeg ser virkelig ikke hva de påfølgende argumentene for hvorfor, hadde vært. Har noen noe forslag, så er jeg lutter øre.

South Park er kanskje ikke et program som når alle generasjoner, men med denne episoden tør jeg påstå at produsentene har tatt tak i en problemstilling som folk i alle aldersgrupper har en mening om, og om ikke, i hvert fall får seg en god latter eller ti, når de ser denne episoden. "Grey Dawn" handler nemlig om at staten Colorado inndrar alle pensjonisters førerkort begrunnet med en serie dødsfall som følge av trafikkulykker der eldre mennesker var sjåførene. Dette går imidlertid ikke upåaktet hen da pensjonistene forener seg og inntar veiene som aldri før. Dette fører til ekstremt dramatiske tilstander og hendelser, samt frykt blant byens trafikanter. Anbefales på det sterkeste.

http://www.southparkstudios.se/episodes/710/

Samfunnsdebatt

I vår tid meiner eg at det hadde vore nyttig om ein hadde teke opp temaer som rasisme, narkotikamisbruk og menneskehandel, i litteraturen. Hadde forfattarar brukt verke sitt til å ta opp temaer som disse, kunne ein fått meir søkjelys på slike viktige temaer. Ein burde komme med oppfordringar til politikarar om kva som bør gjerast med dei tinga, kva for politiske verkemedel ein kunne gjennomføre for å få meir kontroll med desse problema.

Multiple Choice Test

Denne måten å arbeide på var i min mening, og i mitt tilfelle, en effektiv en. Å lese om Ibsen gjennom de ulike underoverskriftene, med tidslinje osv, var en grei måte å lære på, selv om enkelte referater og utdrag var noe rotete formulert og med enkelte potensielle mistolkninger. Likevel var det en grei måte å få en grundig innføring i Henrik Ibsens litterære historie og livshistorie. Testen etterpå var ganske grei å ta, på bakgrunn av informasjonen vi hadde lest på forhånd. Det var imidlertid noen spørsmål som gjentok seg, og enkelte som fokuserte veldig på årstall og kronologisk rekkefølge på utgitte Ibsenverk. Disse forekom meg som noe unødvendige, men kort sagt, fin måte å lære på og fin lekseform.