Tentamensform

Jeg synes denne måten å ha tentamen på har vært veldig nyttig og effektivt. Det er deilig å jobbe med en tekst for deretter få lagt den vekk en stund og se på den med nye øyne neste gang man tar den fram. Jeg synes også det er en fin måte å jobbe på med henblikk på at hvis man har tentamen på én dag avhenger alt av at denne dagen er en god dag for eleven og at han/hun har konsentrasjonen oppe hele denne dagen. Med todelt skriving opplever man å få sett på en oppgave, lagt opp et løp, laget et utkast og deretter legge den fra seg igjen som nevnt - da får man to sjanser til å gjøre teksten god. Jeg har konsentrasjonsvansker og synes ofte det er slitsomt å ha lange sammenhengende økter med skolejobbing da min konsentrasjon og mitt fokus kommer og går. Noen ganger kommer jeg til et punkt der jeg merker at jeg har falt ut av jobbingen og da er det veldig vanskelig å komme inn i den gode "flowen" igjen.

Mine endringer fra det første utkastet til det andre, ble ikke av de mest betydelige da jeg allerede hadde en god anelse om hva jeg ville skrive om. Likevel brukte jeg for lang tid på å sette meg inn i handlingen igjen - kanskje burde jeg tatt en titt på teksten innimellom skrivedagene for ikke å glemme helt hva som hadde skjedd og skulle skje i min novelle. Dermed ble tiden min dårlig disponert og jeg fikk ikke skrevet noen god tekst simpelthen fordi jeg fikk veldig dårlig tid mot slutten og bare måtte sette sammen punktene fortløpende for at det skulle ende i en sammenhengende tekst. Det synes jeg var veldig synd. Jeg hater når det er tiden det står på, i alle fag, for da er det et potensiale der bare jeg hadde hatt mer tid.

Språklige irritasjoner

Alle har dem. Ikke prøv å lat som om du faller utenfor. Du irriterer deg garantert over noe noen sier på en spesiell måte. For meg, er det "hun". Ja "hun", ja. Hva er det som er så vanskelig med å ta i bruk ordet "henne"? Alle har da lært på barneskolen, ja, gjennom oppveksten én eller annen gang, at i objektform heter det "henne" akkurat som det ikke går an å si "Vi slo de på bortebane" eller "Døra ga jeg en skikkelig blåveis da den slo til jeg". Midt mellom alle eksemplene jeg kan komme på, som er minst like lite fungerende, har det tydeligvis gått tapt et eller annet, for disse "hun"-erne, kun med akkurat dette ordet - for de andre objektformene ser de ikke ut til å ha noen problemer med. Foreløpig...:

Det verste er nemlig at folk jeg kjenner som før uten tydelige problemer har brukt den riktige versjonen, ved en eller annen anledning tok skrittet tilbake i sin personlige språkforståelsesprosess og begynte å si "hun"! En kan sikkert argumentere for at det er en form for svært lite intellektuell sosiolekt å ta dette skrittet tilbake i utviklingen, men jeg ser virkelig ikke hva de påfølgende argumentene for hvorfor, hadde vært. Har noen noe forslag, så er jeg lutter øre.

South Park er kanskje ikke et program som når alle generasjoner, men med denne episoden tør jeg påstå at produsentene har tatt tak i en problemstilling som folk i alle aldersgrupper har en mening om, og om ikke, i hvert fall får seg en god latter eller ti, når de ser denne episoden. "Grey Dawn" handler nemlig om at staten Colorado inndrar alle pensjonisters førerkort begrunnet med en serie dødsfall som følge av trafikkulykker der eldre mennesker var sjåførene. Dette går imidlertid ikke upåaktet hen da pensjonistene forener seg og inntar veiene som aldri før. Dette fører til ekstremt dramatiske tilstander og hendelser, samt frykt blant byens trafikanter. Anbefales på det sterkeste.

http://www.southparkstudios.se/episodes/710/

Samfunnsdebatt

I vår tid meiner eg at det hadde vore nyttig om ein hadde teke opp temaer som rasisme, narkotikamisbruk og menneskehandel, i litteraturen. Hadde forfattarar brukt verke sitt til å ta opp temaer som disse, kunne ein fått meir søkjelys på slike viktige temaer. Ein burde komme med oppfordringar til politikarar om kva som bør gjerast med dei tinga, kva for politiske verkemedel ein kunne gjennomføre for å få meir kontroll med desse problema.

Multiple Choice Test

Denne måten å arbeide på var i min mening, og i mitt tilfelle, en effektiv en. Å lese om Ibsen gjennom de ulike underoverskriftene, med tidslinje osv, var en grei måte å lære på, selv om enkelte referater og utdrag var noe rotete formulert og med enkelte potensielle mistolkninger. Likevel var det en grei måte å få en grundig innføring i Henrik Ibsens litterære historie og livshistorie. Testen etterpå var ganske grei å ta, på bakgrunn av informasjonen vi hadde lest på forhånd. Det var imidlertid noen spørsmål som gjentok seg, og enkelte som fokuserte veldig på årstall og kronologisk rekkefølge på utgitte Ibsenverk. Disse forekom meg som noe unødvendige, men kort sagt, fin måte å lære på og fin lekseform.

Bidragsytere til moderniteten

John Locke
"Sentrale deler av hans budskap kan uttykkes på denne måten: «Ikke stol blindt på autoriteter, hverken intellektuelle, politiske eller religiøse. Følg ikke ureflekterte tradisjoner eller sosiale konvensjoner. Tenk selv. Ta utgangspunkt i fakta og baser dine oppfatninger og din adferd på hvordan tingene faktisk er». Idag er det vanskelig å forstå hvor nytt dette budskapet var den gang, men det hadde revolusjonerende konsekvenser for utdannelse, vitenskap, politikk og filosofi. (...) Lockes ideer førte direkte, særlig i Frankrike, til troen på at folket kunne frigjøres fra sosial undertrykkelse ved samme rett til utdannelse." ("John Locke". Wikipedia.).

Jean-Jaecque Rousseau
-mente at man skulle la naturen gå sin gang og ikke kjempe imot - "tilbake til naturen". Barn skulle lære selv hva som var det rette, det skulle ikke bli fortalt dem. Rosseau mente jorda burde deles med alle. Han mente at jorden ikke skulle eies av adel og godseiere, for hvis noen eide jorden, førte det bare til ulykke.

François-Marie "Voltaire" Arouet
Voltaire var en stor forkjemper for ytringsfrihet og menneskerettigheter. Han hadde dessuten en stor tro på fornuft, frihet og toleranse, og var kritisk og satirisk til statsmaktene i Frankrike. ("Voltaire". Wikipedia.)

Denis Diderot
Som en av forfatterne av "Encyclopedien" vekket Denis Diderot oppsikt. Verket var verdens første leksikon og tok for seg "alt man visste om alt". Det ble forbudt flere ganger ettersom flere og flere bind utkom, totalt 17 stykker. ""Encyclopedien" fornektet bibelen og kirkens intellektuelle autoritet og forfatterne kom dermed i strid med myndighetene." ("Denis Diderot". Wikipedia.)

Ludvig Holberg
-regnes som den første moderne dikter i Danmark-Norge, og med "Niels Klims underjordiske reise" slår Holberg et slag imot den tidens kvinnesyn. Å kritisere samtidens kvinnesyn var en ganske fersk bedrift som ikke gikk ubemerket hen.

Henrik Wergeland
"Wergeland mente som Rousseau at friheten fordrer opplyste borgere. (...) Han reiste rundt på bygdene, gjerne langt opp i dalene, for å samtale med folk, lære dem opp, hjelpe bønder med rettstvister og komme med verdifulle formaninger. Wergeland var fattigfolks venn, og la grunnen for atskillig velferdsarbeid og (...) ga en stor innsats inn for å kartlegge de sosiale forholdene i landet." ("Henrik Wergeland". Wikipedia.) "Han arbeidet dessuten for å oppheve forbudet mot jøders adgang til landet. Han stiftet også folkebiblioteker, sogneselskaper og ungdomsforeninger. Hardest kjempet han for språklig og kulturell løsrivelse fra Danmark og for feiring av 17. mai." ("Wergeland, Henrik". Caplex.)

Charles Darwin
"Charles Darwin var en britisk naturforsker som etter en jordomseiling med båten "Beagle" i 1831 skrev "Artenes opprinnelse" på bakgrunn av studier av fauna, flora og geologi underveis. Darwin mente også at mennesket stammer fra samme dyregruppe som apene." ("Charles Darwin". Nysgjerrigper.) Boken revolusjonerte biologien og hele det moderne verdensbildet og vakte av den grunn stor oppsikt og debatt i hans samtid.

"Charles Darwin". Wikipedia. Nedlastet 12.10.2009
http://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Darwin
"Wergeland, Henrik". Caplex. Nedlastet 12.10.2009
http://www.caplex.no/web/ArticleView.aspx?id=9340765
"Henrik Wergeland". Wikipedia. Nedlastet 12.10.2009
http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland
"Denis Diderot". Wikipedia. Nedlastet 12.10.2009
http://no.wikipedia.org/wiki/Denis_Diderot
"Voltaire". Caplex. Nedlastet 12.10.2009
http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9305400
"Voltaire". Wikipedia. Nedlastet 12.10.2009
http://no.wikipedia.org/wiki/Voltaire
"John Locke". Wikipedia. Nedlastet 12.10.2009
http://no.wikipedia.org/wiki/John_Locke#Et_moderne_perspektivs_grunnlegger

Siste innspurt

Yes, da var det tid for å fullføre den skriftlige delen av særemneprosjektet som har pågått denne høsten. Emnet er fortsatt retorikk, og oppgavebesvarelsen min er fortsatt litt rotete, men jeg planlegger å få skikkelig orden på den de nærmeste dagene. Jeg er ikke i totalt opprørsk stemning om det foreløpige resultatet, men har langt fra syntes dette har vært et lett og oversiktlig prosjekt. Det fortoner seg imidlertid som lettere å få til den endelige besvarelsen som en mer sammenhengende tekst, nå, enn det har gjort tidligere. Snart er jeg uansett ferdig med det.